Ønskereprise: "Vi er advart nå"

Det var mildt sagt ikke spesielt oppløftende å komme hjem til siste voldtektsnytt fra Oslo. Det eneste oppløftende i de siste dagenes debatt er at det faktisk diskuteres konkrete tiltak mot den økende volden, og ikke bare hvordan potensielle ofre kan gjøre seg mindre voldtagbare. Her er kronikken jeg skrev i Bergens Tidende 14. juli i sommer, som svar til Hilde Sandviks utspill et par dager tidligere. Saken finner du også publisert her, og Sandviks kommentar her.

Vi er advart nå

Hva er følgene av at kvinners oppførsel gang på gang blir hovedpoenget i voldtektsdebatten? spør Marie Aubert i sitt tilsvar til debattredaktør Hilde Sandvik.

Sandvik skrev i BT 8. juli om Harald Andersens uttalelse fra 2002, der den daværende lensmannen hevdet at enkelte kvinner med sin oppførsel «ber om å bli voldtatt». Sandvik gir Andersen rett, etter å ha observert overstadig berusede jenter på byen.

For å si det med en gang: Jeg er enig i Sandviks argumenter et godt stykke på vei. Jeg ser ingenting provoserende i å be folk passe på seg selv. Det er sunn fornuft å si «ikke gå alene og drita hjem fra byen hvis du kan unngå det». Det er greit å oppfordre til å gå i følge. (Jeg reagerer riktignok sterkt på metaforene som brukes i denne sammenhengen. Hvordan er det å krenke andres kropp, med det det kan romme av trusler, blåveiser, brukne neser eller ødelagte underliv, relatert til å "stjele en lommebok" mens noen ikke passer på? Er det meningen at vi skal se på kvinnekroppen som en omvandrende risikofaktor i seg selv?)

Men «hun ba om det»-holdningen smitter også over på behandlingen av lovbruddene. Nylig frifant Oslo tingrett tre menn for gruppevoldtekt. I frifinnelsen ble det lagt vekt på at offeret hadde hatt en frivillig one night stand med en helt annen person dagen før, og retten mente dette gjorde henne mindre troverdig som offer.
NRK Brennpunkt avslørte i mai at politiet brukte fire måneder før de overhodet avhørte de mistenkte i en voldtektssak. Til Dagbladet sa offerets advokat Lars Marius Holm at problemet med den lave oppklaringsprosenten i voldtektssaker kan ligge i treg etterforskning og manglende vilje til å prioritere sakene.
«En aktiv seksualkultur» (og hva er nå det? At jenter faktisk har sex, eller til og med har glede av det?) «øker risikoen for å bli utsatt for seksuelle krenkelser eller voldtekt fordi kommunikasjonen rundt grenser synes i en del tilfeller å være krevende» hevdet Marianne Sætre og Veslemøy Grytdal i en rapport utgitt på vegne av Oslopolitiet (NTB, 24. mai).

Når tingrett og politi tilsynelatende er mer opptatt av at voldtektsofrenes oppførsel enn av å etterforske forbrytelsen, forteller det om vaklende rettssikkerhet for halvparten av Norges befolkning. Antagelig ville advarsler som Hilde Sandviks utløst mindre diskusjon hvis ikke forestillingen om at kvinner har «bedt om det» satt så dypt i samfunnet som skulle etterforsket og dømt overgrep.

Kvinners rusinntak i voldtektssaker ble av NRK Brennpunkt i mai kalt «debatten ingen tør å ta». Sandvik istemmer: "Kvifor skal mødrer ikkje lære jentene våre at også kroppen kan ranast?" Etter å ha fulgt vårens voldtektsdebatt, framstår denne problemstillingen for meg som fullstendig snudd på hodet. Er dette virkelig noe ingen sier?
Kvinners uvettige oppførsel, alkoholbruk, manglende evne til å sette grenser, "angring" eller tilbøyelighet til å rave rundt med rumpa utenfor skjørtet er jo nettopp hovedpoenget i årets debatt – og de fleste foregående års debatter.

Hvor er analytikernesom undersøker hva slags holdninger voldtektsmenn sitter inne med? Debatten om hvorfor menn voldtar i fylla, refleksjonene over deres alkoholbruk og kvinnesyn? Hvorfor ser ikke flere kommentatorer på hva politiet gjør for å oppklare sakene, om sporsikringen holder mål, eller hvordan juryordningen fungerer i voldtektssaker?

Problemet er ikke at Sandvik eller Andersen snakker om hvordan kvinner kan prøve å unngå risikofylte situasjoner. Problemet er at når debatten, gang på gang, ender i «Men jenter er nå bra dumme også, da!», gjør det ikke underverker verken for henleggelsesprosenten eller voldtektsofres rettssikkerhet. Vi er advart nå.

(BT, 14. juli 2011)